Hvis det går litt treigt med lesingen, eller du av andre grunner trenger en oppmuntring, kan jeg anbefale disse tre
Kommoden av Rune Belsvik
– Jolver Nilsen fyller femti. Han vil bli en bedre mann, som det er lettere å leve med – for han selv. Jolver har det med å være akkurat litt for ærlig med sin kone. Han har nemlig fått det for seg at ærlighet er viktig, men har ikke helt skjønt at det er ærlighet overfor seg selv som er viktigst. Litt for mye ærlighet kan være sårende og skape avstand. Det er akkurat det som skjer når han forteller kona at hun er blitt ekkel – og da snakker vi ikke «ekkel» som i ubehagelig på grunn av ting hun sier eller gjør, men at kroppen hennes er ekkel. For å si det sånn så får det konsekvenser.
Kommoden er en bok om å være mann med en rekke selvpåførte begrensninger, men litt haltende selvbilde og om hvordan han forsøker å bli mer som han burde være og om mannlig vennskap. Det handler om å ikke være helt komfortabel med seg selv, om å være nølende når man burde være sikker og om det tause fellesskapet som fins blant mange menn.
Dette er en fornøyelig bok som fikk meg til å le begge gangene jeg leste den, men som også har inspirert til videre tenking.
En rekke avbrutte forsøk – Selma Lønning Aarø
-Selma skal skrive om barndommen sin, enkelt tema tenker hun. Det er bare det at Selma er av den samvittighetsfulle typen som ikke vil gjøre noe galt og iallfall ikke støte noen. Er det mulig å skrive selvbiografisk uten å støte? Kan en selvbiografisk roman bli sann i andres øyne? Ifølge boken: Sannsynligvis ikke.
Lønning Aarø skriver lett og morsomt, uten at boken blir en humor-bok. Hun er bare flink til å sette ting sammen på en måte som får frem det komiske i det hverdagslige.
Boken passer perfekt hvis du trenger noe å le av som ikke er skapt for at du skal le, latteren kommer bare av seg selv.
Valmuekvinnen av Noëlle Châtelet
Marthe er 70 år. Hun er enke og har to barn. Hun har aldri vært skikkelig forelsket, men har levd som skygge av sin mann, som så mange kvinner i hennes generasjon har gjort. Som vi alle vet er det kaldt i skyggen, kanskje særlig i skyggen av menn. Etter mange år som enke er det som om noe løsner i henne, sansene åpner seg og hun kommer mer frem i seg selv. Marthe blir forelsket.
Valmuekvinnen er en nydelig historie jeg leste for et par år siden og som jeg har tatt frem igjen nå. Det er en bok om å ikke gi opp og om å finne kjærligheten igjen i godt voksen alder. Boka er lettlest og er trykt i stor skrift slik at den skal være enkel å lese for den som trenger det. Den er dessuten skrevet i et enkelt språk, som jeg vil tro er en god hjelp til dem som ikke er vant med å lese.
Håper noe av dette faller i smak!
Anne-Helene Ose-Johansen 